Bamsemums...?

De siste ukene har media vært preget av saker om bjørneangrep både i Nord-Trøndelag og nærmere svenskegrensa - i begge tilfeller, ikke så langt herfra når man tar i betraktning hvor langt disse bamsene vandrer på en dag. I tillegg snakker disse jegergutta til stadighet om at de har sett/hørt at noen har sett både bjørnespor og bjørn. Det gjør heller ikke saken bedre at jeg bare MÅTTE se den skremmende filmen til de to svenske elgjegerne som ble angrepet. Og de som har blitt angrepet har som oftest hatt med seg hund - til ingen nytte, men heller en ulempe. Det ser ut til at det er nettopp hunden som terger på seg bjørnen, for så å komme løpende tilbake til eieren med bjørnen i hælene.
Det må vel kunne sies at jeg har vært litt skjelven (jeg som alltid har følt meg som tryggest i skogen), og la blodspor svært nær hjemmet i dagene etter å ha ervervet denne kunnskapen. Som OM det hadde hjulpet! Hva skulle jeg ha gjort dersom Brakar hadde kommet løpende mot meg? Hoppet oppi den meterhøye skigarden for å slippe unna? Hah! Ja, ja. Denne psykologien...

Lørdag trosset jeg frykten, og labbet av gårde innover marka med Skott i magebeltet, og Emil lykkelig løpende løs i skogen. Ikke særlig skummelt fant jeg ut, men kikket meg ekstra rundt da det knakk i kvister og greiner rundt oss, og hundene markerte elg på overvær. Men elg er greit.
Vi hadde såvidt kommet opp på ei flate da jeg hørte et forferdelig leven, og så til min forskrekkelse at Emil kom løpende ut av skogen med noe stort i hælene. Jeg rakk å tenke at nå har han terget på seg en elg, som nå kommer i fullt firprang etter han. Men den gang ei... Det var en tiur som han hadde løpt seg rett på, og som nå ville ta for seg den irriterende inntrengeren på hans teritorium. Tiuren hadde tydeligvis ikke oppdaget meg og Skott enda, og kom flaksende midt i mot oss i øyehøyde. Jeg trodde han skulle fly rett på meg, helt til han plutselig ble oppmerksom på hva som var i ferd med å skje, og skjenet av bare par meter fra oss! Det var så imponerende å se en så stor skapning så nær, og det var såvidt jeg kunne ha strakt ut en hånd og tatt på den. Emil løp så klart etter tiuren, mens jeg bare sto der og ergret meg grønn over at jeg ikke fikk løftet kameraet og knipset begivenheten. Men jeg trodde jo i utgangspunktet at min siste time var kommet, og kan vel unnskyldes...!

Søndag kjørte jeg og Jannike, Rival og Emil til Malvik for å overvære jaktprøven som Johanna og Remus skulle stille på. Både jeg og Jannike hadde på forhånd bestemt oss for å ikke stille denne gangen. Jeg vil prioritere passivitet på Emil, slik at jeg ikke får problemer med lyd på han. Jannike vil også bygge ned forventningene hos Rival, som begynner å bli vel ivrig i tjenesten. Strategiske planer er lagt for trening i vinter, og til våren skal vi stille på prøve med eksemplariske hunder (host...).

Men Johanna stilte, og Trond og Pomba. To ekvipasjer altså. Det ble en null på Remus denne gangen, mens Pomba gikk inn til 2. premiering. Etter endt konkurranse fikk Ricci, Jing og Emil utfolde seg ved prøveområde med bading og flørting. Prøveansvarlige var våre jakttreningskompiser, og hva var vel da mer naturlig enn å ta en treningsøkt i samme slengen som vi var samlet. Jeg er virkelig fornøyd med Emils passivitetstrening denne gangen, og har håp om at "luft-knystingen" (ingen lyd, men luft som ruller over stemmebåndene...) kan gi seg. Avslutningsvis gikk jeg og Jannike en tur i skogen, mens Rival og Emil spurtet rundt og koste seg. Herligste jaktprøven jeg har vært på noen gang! Det er sannelig gøy å være tilskuer/fotograf/filmansvarlig!

Mandag var det ny tur i skogen, med innlagte dirigeringsøvelser. Gikk finfint! Tirsdag trente vi lydighet her hjemme med stå under marsj, innkalling og finjustering av fri ved fot. Emil synes det er kjempegøy, og det gjør så klart sitt til at motivasjonen er på topp hva gjelder lydighetstrening fremover.

Av nyheter ellers må nevnes at Hans Richard har jobbet iherdig med Trøndertollernes hjemmeside, hvor dere nå kan lese den fulle oppdateringen om lagkampen! Her finner dere også mer informasjon om søndagens forestående Tollertreff.

Det er dessuten lagt ut nok en side: Filmsnutter. Enda finner dere bare valpesnutter og lek og moro, men det vil etter hvert komme film av Emil og våre kompiser i arbeid. Følg med!

Testresultat ankommet

Spenningen er over og vi har fått resultatet på Emils PRA-gentest: FRI!
For øvrig går dagene med til jakttrening og lydighet. Onsdag var vi på tur med Jannike og Rival, etter et nokså labert forsøk på jakttrening. Motivasjonen for at hundene skulle få løpe fritt var nok større enn lysten til å terpe på småting, og det så ut til at de to guttene var enige. Godt å se at de går så godt sammen!
I går hadde vi også treningsfri (nesten). En tur i skogen med litt passivitetstrening etterpå. Søndag er det klart for årets siste jaktprøve, bevegelig denne gangen.

Hvordan slite ut en toller...?

Forrige uke meldte vi oss inn i den lokale hundeklubben, Gauldal Hundeklubb, og hev oss med på lydighetstreningen deres på onsdag. Jeg hadde forventet å skulle arbeide med en lite konsentrert hund, men Emil så ut til å synes det var kjempegøy å trene lydighet på appellbanen, og det med forstyrrelser av seks andre hunder. Overraskende...
Emil fikk prøve hopp over hinder for første gang, og sannelig ser det ikke ut til å bare være litt lett slipearbeid som gjenstår, så er øvelsen også ferdig - smooth! Morsomt at noe er enkelt å trene inn også...
Poden la dessuten sin elsk på en greyhound-tispe, og fikk trimmet seg skikkelig da hun spurtet rundt i maxfart på de lange, slanke beina sine. Mon tro hvilke valper det kunne blitt av denne kombinasjonen hvis Emil hadde fått fullført det han ville :)
Også Gry og Caro hadde funnet veien til banen (men så bor de bare et steinkast unna også, heldiggrisene). Vi har ikke sett Caro siden i vinter, og han har forandret seg masse og blitt en skikkelig fin hann. Nå må Gry bare overtales til å stille han ut, slik at jeg kan få bekreftet mine antakelser om at han er flott hannhund.

Banen Gauldal HK har til disposisjon ligger bare ti minutter hjemmefra (toppers for oss som bor fire mil unna byen), og det er tydelig at det er lagt ned mange arbeidstimer der. Den ligger fint til i skogkanten, perfekt for spor og jakt, og består av en appelldel og en agilitydel. Det at den er opplyst på kveldstid gjør at vår leting etter egnede treningsplasser på mørke vinterkvelder er over! Nå ser vi fram til MYE lydighetstrening gjennom vinteren, og skal selvfølgelig stille på prøve til våren! (Skrekk - nå er det offentliggjort....!)

Torsdag var det dags for jakttrening med Ricci, Bowski og Remus. Jing var også med (etter mas på Johanna fra tante Elisabeth...), og fikk gjort noen repetisjoner av innkalling og lekt sammen med Ricci som nå har blitt stor jente. Hvor blir det av denne valpeperioden...?
For min del gikk ikke treningen så bra som jeg ønsket.
Emil har vært noe mer knystete enn jeg velger å tolerere siden jaktprøven etter Tollerlagkampen, hvor han bare kokte over. Denne gangen fikk han overvære dummyer som ble kastet på vannet, men uten at han fikk hente dem. I stedet gikk vi bort fra vannkanten, hvor Emil fikk apportere skjult dummy ved dirigering. Dette fungerte visst ganske bra, for på siste repetisjon var han helt stille. Men jeg har nok litt høye krav, og var ikke helt fornøyd likevel, selv om treningskompisene prøvde å overbevise meg om at det var framgang og at dirigeringen var flott. Emil har aldri hatt noe stort lydproblem og det er vel derfor jeg blir frustrert - for han utfører øvelsene forøvrig prikkfritt... Framover blir det kun passivitetstrening, dirigering og felt og ingen markeringer eller vannapporteringer. Så får vi se da, om det fungerer. Tips og råd mottas med takk!

Fredag hadde vi en ny tørn med passivitetstrening før vi på lørdag kjørte en "mini-jaktprøve" med dirigering (gikk flottings), felt (prima her også) og passivitet (ikke så værst). Senere på dagen ble det også tid til litt lydighetstrening med både Emil og Skott. Emil ser ut til å bli enda mer gira etter å lystre og gjøre en god jobb etter å ha sett på at jeg trener Skott en stund, så det skal jeg så absolutt fortsette med. Fungerer bedre enn den beste godbit..! Det er godt å se at Emil begynner å forstå på cm`en hvor han skal gå fri ved fot etter å ha gått ett hode for langt fram i to år...! Min klønete innlæringsfeil det da, og avlæring tar tid.

Lørdag trente vi rundering med de "viderekomne" på Ringvål. Og kunne det ha gått stort bedre? Neppe... Emil var i storslag, og lot seg ikke lure av avledningsspor som var lagt ut i runderingsløypa heller. Rett ut i fine slag, flotte søk og supre meldinger. Det kan vel sies at seinvakta etter treninga gikk som en drøm.

I går la jeg opp et felt ved et vann her hjemme. Jeg var spent på å se om Emil ville gå i vannet framfor å søke på land hvor jeg hadde lagt alle dummyene. Han løste imidlertid oppgaven meget bra, sjekket selvfølgelig i sivet ved vannkanten også, men dekket systematisk hele feltet og fant alle seks dummyer uten problemer. Dette også til tross for at det lå ei fristende bøye på vannet. Fint! Da kan han dette, og vi legger det på hylla en stund.
Videre fikk Emil bryne seg på å observere dummies som ble kastet på vann, men som han ikke fikk apportere.

I dag har vi nok en gang trent passivietet med dummies på vann, og det ER faktisk framgang å spore. På kvelden var det trening med Gauldal HK - agility i utgangspunktet, men man trener jo det man vil, og vi startet friskt med lydighet. Fri ved fot, stå under marsj og innkalling. Etter hvert ble vi sugd mot agilitybanen hvor det hadde kommet flere andre, og brøt oss på flere hinder. Emil syntes både lydighetstrening og agility var stor stas i kveld, og engasjerte seg maksimalt. Godt å ha en hund som fotfølger meg og tar kontakt uten å måtte overtales med godis!

I det store og hele har det vært en uke med mye og variert trening, og jeg er svært godt fornøyd med Emil. Men han ser ut til å ha mye mer å gå på. Det er vel ingen som vet hvordan man skal få trettet ut en ung tollerhann ;) ?

Emil tok hjem en 2. plass i rundering klasse D i går!

Vi begynner med det siste som har skjedd: Til tross for arbeidshelg ble vi spesialbehandlet av arrangørene og fikk stilt på klubbmesterskap i rundering i går likevel. Etter å ha ligget i bilen hele dagen, var Emil full av energi og hadde ingen problemer med å skulle sendes ut i skogen. Han fikk mange lovord fra både dommer og instruktør, som mener han har stort potensiale innen grenen og at han har en fantastisk motor og arbeisvilje. Emil ble med dette nummer to i sin klasse D. Alt i alt: en svært god prestasjon med tanke på hvor lite vi egentlig har trent. Vi tar med oss den positive tilbakemeldingen, og sier ingenting om hvor mange som stilte til start...! Det kan dere finne ut selv! GRATTIS til treningskompisene Birgit og Drox som tok hjem førsteplassen!

Vi har også vært på skogsfugljakt igjen, men med labert resultat denne gangen. Antagelig lå alt av fjærkre og trykket intenst, for vi så ikke så mye som èn fugl denne ettermiddagen, og dèt er høyst uvanlig. Men, men... For noen gikk det jo bra - det var sikkert mange små livredde, levende vesen med høy puls som kunne leve lykkelig videre ettersom vi gikk hjem med uforrettet sak (for det er jo i grunn litt trist å skyte de også...).

Fredag var Emil til dyrlegen for å få sin årlige vaksine. Vi har vært så heldige å slippe unna epidemien med kennelhoste som har slått hardt ned i Trøndelag de siste ukene og månedene. Vi har en stund tenkt på å teste Emil for PRA, og fikk gjort det i samme slengen. Rare lille gutten, sto og logret til dyrlegen mens han tok blodprøven! Det er visst bare moro å være til dyrlegen for han - stikk eller ei. Nå blir det spennende dager mens vi venter på svaret.

I dag gikk vi feltsøk. Mest for at vi skulla ha det gøy, men også for å trene opp Emils kondisjon og muskulatur i tung og våt myr. La ut et stort jaktfelt over ulike typer terreng med 10 dummies. De fleste lå vanskelig til, for at Emil skulle få jobbe skikkelig med snuten. Men han er og blir en reser på felt, og da han hadde funnet 7 dummies uten problemer var jeg fornøyd med prestasjonen. De resterende tre dummyene konkurrerte vi om å finne først, slik at kommandanten også fikk trent lårmusklene litt.

Til slutt glemmer vi ikke å gratulere Remus som har blitt pappa til syv valper! Vi ønsker dere lykke til med avkommet - det skal bli spennende å følge med på dem mens de vokser opp. Ser du allerede har satt opp liste over diverse tester på kullet, Johanna :)

Info for neste tollertreff er lagt ut! Alle nye og gamle tollerentusiaster ønskes velkommen. Ta gjerne kontakt hvis det er noe dere lurer på. Se for øvrig Trøndertollernes hjemmeside.

Sofus` minneside er nå oppe og går. Flere filmsnutter av hundene kommer om kort tid, så følg med!

Opptur og nedtur

Forrige uke var preget av noe mindre aktivitet enn det som er vanlig her i huset. Vi hadde satt dato for når vi skulle ta den tunge og vanskelige turen med Sofus til dyrlegen. Han var blitt gammel og sliten, og selv om han hadde mange gode dager også nå, så var det best for han å slippe. Sofus var min første hund, og det var nok derfor ekstra vanskelig å ta farvel.
Det var noe spesielt med Sofus. Selv om han var liten av vekst var han en tøffing, men bar hjertet sitt på utsiden og var glad i alle. En svært atypisk liten spisshund med den største personlighet. Selv om våre andre hunder finner på mye sprell, har de likevel langt igjen for å nå opp til Sofus og hans herlige og morsomme vesen. Sofus er og vil bli sårt savnet, men vi har mange fantastiske minner å ta fram og se tilbake på.

Emil hadde bedt sammen til jakttrening her hjemme forrige mandag, og Alfred, Remus og søte Troja-snuppa møtte til dyst.
Mye løping, flørting og snusing til begynne med, da hundene fikk springe av seg litt overskuddsenergi. Alfred, Troja og Remus fikk trent på skudd under godbitsøk, noe som gikk kjempefint. De registrerte skuddene, men fortsatte uforstyrret. Videre var det dirigeringstrening, og Emil fikk trent på passivitet og fløytesignal. Alt i alt en supertrivelig treningsøkt. Når hus og hjem forhåpentligvis ikke står på taket, skal vi invitere på debriefingskaffe etter neste økt...!

Det ser lyst ut på blodsporfronten for tiden. Emil ser ut til å ha funnet godformen, og har jobbet veldig bra. Det hadde vært gøy med en bevegelig prøve før snøen faller, men vi får se, vi får se. Vi trenger nok å trene litt mer på lange avhopp før den tid.

Søndag var det rundering igjen, og vi må vel kunne si at det ikke gikk mer enn sånn passe bra. Alle hundene tok seg en avstikker i en og samme løype opptil flere ganger. Vi kunne ikke forstå hvorfor alle runderte den samme stien, men så gikk det da opp et lys. Vi figuranter hadde funnet oss ei fin løype i skogen hvor vi gikk ut hver eneste gang. Ikke særlig smart fant vi ut, da hundene selvfølgelig søkte der det var mest fert... Vel, da gjør vi ikke samme feilen neste gang! Det blir heller ingen klubbmesterskap i rundering på oss, for det havnet selvfølgelig på min arbeidshelg. (Jeg og min uflaks...). Nå krysser vi bare fingrene for at årets siste jaktprøve (bevegelig) legges til en fridag.

Etter endt runderingstrening tok vi turen innom Järnegren/Jensen`s residens på Byåsen, hvor vi fikk hilse på deres tilskudd Jing. For en søt liten sak! Men det visste vi jo på forhånd, så mye bilder som vi har sett på Remus og Jing`s side. Men hun var om mulig enda søtere "live"! Emil fikk da også hilse på den lille finske frøkna, og gikk helt av skaftet. Han ble svært betatt, og godtok ørebiting og henging i halsragget uten å mukke. Emil har alltid syntes det har vært stor stas med valper og har stor tålmodighet med dem. Han og Jing vil nok komme til å leke mye sammen framover.

Det har vært sorgtunge dager for oss.
27. september sovnet vår kjære, lille Sofus inn etter å ha gitt oss nesten 14 år med morsomme opplevelser og masse kos. Vi har dedikert verdens mest hengivne hund en egen minneside med bilder og en filmsnutt. Ytterligere oppdateringer kommer i dagene framover.

(Minnesiden har noen hull enda, men det kommer...)

Alt-mulig-trening og skogsfugljakt

De siste to ukene har Emil vært innom de fleste treningsformer vi holdt på med før jakttreninga tok all vår tid. De konkurransene vi hadde planlagt å delta på i år ser ut til å være unnagjort, og vi har nå desto mer tid til andre treningsformer, lek og moro.

Forrige uke tok vi opp igjen runderingstreningen, og Emil koste seg stort med å løpe rundt i skogen. Synes øvelsen gikk fint, med tanke på at vi ikke har trent rundering siden Østlie.
Søndag hadde jeg lagt ut blodspor uten store forhåpninger, men mer for å se hvordan Emil ligger an på den fronten i forhold til å kanskje kunne stille på en bevegelig prøve i løpet av høsten. Vi har fortsatt forhåpninger om å få han godkjent som ettersøkshund, men arbeidet med det har kommet i bakleksa til fordel for jaktprøver så langt i år. Pøblusen overrasket meg stort, og gikk sitt beste blodspor noensinne. Mon tro om han synes det er gøy med annet enn bare jakttrening..?

Tirsdag møttes Alfred, Remus og Emil for brukssportrening. Det er så gøy å se lille Alfred (som nå holder på å vokse ut av sin første sporsele) som støvsuger sporet, med sporoppsøk og supre vinkler! Litt lite glad i pinner enda, men HVILKEN sporglede! Han kommer til å bli en skikkelig champion en dag. Og Remus er jo en kløpper som alltid. Fantastisk spornøye, og plukker pinner uansett underlag.
Emils store utfordring er ferske spor, og han slår bredt i sporgata. Full kontroll på sporoppsøk og hvor sporet er, men må bare sjekke ytterkantene av sporet - for sikkerhets skyld. Utrolig nok fikk han med seg alle pinnene i det første sporet, og avleverer nå fint (ingen Hr. Tyggesen lenger ser det ut til). På spor nummer to var han nokså virrete helt i starten av sporet, og gikk over en pinne. Husker ikke om det var en pinne til han mistet, men han roet seg utover i sporet, og plukket resten. Med kryssende spor av klovvilt fikk han ekstra utfordring, men jeg gir han godkjent for innsatsen og arbeidsiveren. Det virker som om det fungerer bra å holde han igjen i lina til han har snuten ned og går primærgata, så dette krysser jeg fingre for løser seg med mengdetrening.

Torsdag kveld var vi buden hjem til Marit og Troja for å evaluere lagkampen. Tema var vel kanskje mer lagt som en unnskyldning for å samles for å spise deilig hjemmelaget eplekake og å prate hund :) men vi var da innom temaet...! Kjempetrivelig kveld, Marit! Skal vi følge opp denne formen for "treningssamlinger" og lage vår egen lille syforening kanskje...?

I går, lørdag, var det igjen tid for runderingstrening, og denne gangen gikk det bare supert! Samarbeid, fart og snute fungerte optimalt, og vi ble oppfordret av vår tidligere runderingsinstruktør om å stille på klubbmesterskap om tre-fire uker. Så da spørs det da: skal vi våge å stille på prøve på en øvelse vi har trent fint lite på? Og budføring har vi aldri trent på... Runderingen ser ut til å falle ganske naturlig hos Emil, så vi stiller mest sannsynlig til prøve vi, med mindre det blir lagt til en helg hvor jeg jobber. En erfaring rikere!

Dagen i dag har vi tilbragt i skogen på skogsfugljakt. Emil var selvfølgelig med som apportør. Han gikk fri ved fot bak skytter i timesvis, og samarbeidet godt. Da det smalt etter ei orrhøne ble han imidlertid overivrig, og knallet 10-12 meter. Den utspekulerte rakkerfanten. Han vet han ikke får lov, og knallingen ble derfor av den litt usikre sorten. Etter å ha tenkt seg litt om, fant han det best å innfinne seg tilbake ved fot. Smart!
En stor fjær i hatten (ikke bokstavelig) i dag ettersom Emil apporterte varmvilt uten nøling, og avleverte i hånd! HURRA!!
Nå ligger han og sover i senga si med padlende ben, sikkert i en herlig drøm hvor han løper fritt i skogen på jakt etter fjærkledde skapninger.

Tollerlagkampen 2007!

Årets store, norske Toller-relaterte begivenhet er overstått, og FOR en super helg det har vært!
Vi varmet opp til helgen med andejakt på torsdag. Ingen ender å se denne gang, men Emil fikk øve seg på å ligge stille i skjul, noe han strevde litt med til å begynne med, som følge av store forventninger etter forrige vellykkede jakt vil jeg tro. Men etter en tid senket roen seg også over Emil.

Fredag, etter kveldsvakt på jobben (sporty..?) satte jeg og gutten kursen mot Teveltunet, hvor vi ble ønsket velkommen av et hundretalls sauer, og et muntert tollerfolk! Sent ble det for enkelte, men slagplan måtte legges, og glassene måtte tømmes før vi fant senga.

Lørdag var alle klare til dyst i øsende regnvær, men latteren satt løst og alle så ut til å ha helgardert seg med klær og utstyr i møte med det tradisjonelle trønderske været.
Første oppgave var markering, som for de fleste gikk fantastisk bra! Ekvipasjene kunne velge mellom en lett eller en vanskelig oppgave i alle øvelsene, hvorav minst èn av ekvipasjene måtte utføre den "svåraste". Alle Trondheimsgutta gjorde det veldig bra, og ble belønnet med topp karakter på 3 av 4 utførelser! Emil ble belønnet med tittelen Tollerlagkampen 2007`s "Beste markør" for sin prestasjon på denne øvelsen, og det er vi selvfølgelig svært fornøyd med!

Neste utfordring var dirigering, og denne øvelsen var nok den vanskeligste for de fleste. Rival stupte imidlertid i riktig retning på kommando, fikk topp karakter, og ble senere belønnet med pris for "Beste dirigering". Vi andre "klønet" litt med hundene våre, men fikk da nest beste karakter vi også, og alle gutta leverte fint til sine mer eller mindre stolte førere.

Etter en bedre lunsj var det tid for førerkonkurransen, hvor vi tobente endelig skulle få vise fram våre fantastiske evner i "dummy-kasting" på blink. Til tross for at vi mistenker at flere av deltagerne (oss selv inkludert) kan skilte med lang fartstid og storstilt erfaring innen denne grenen, var det ikke mye som minnet om dèt :) Mye latter og forsøk på avledning til tross - Trøndertollerne sopte med seg en god slump poeng, og lå på 2. plass etter tre grener med fattige 8 poeng bak lederlaget.

Siste og avgjørende øvelse var feltsøk, hvor det lå 30 dummyer, som man max kunne få 5 poeng hver på. Altså var det mulig å samle hele 150 poeng!
Det var utrolig moro og imponerende å se på hvor godt ekvipasjene jobbet. Bounty og Mister hentet inn dummy på dummy i supert søk, Mi hadde helt fantastisk raske opptak, og hvem kan vel glemme Zairah - med sine svalestup ut i vannet straks sjansen bød seg!

Trondheimsguttas førere stilte med stor tro på at her skulle det sankes uanstendig mye poeng, da det hadde gått så fantastisk bra på vår "generalprøve" på Kvål på onsdag. Men vi ble nok noe overraskende skuffet. Effektiviteteten var heller dårlig hos både Remus, Rival og Emil, der de løp og løp, men uten at snutene var særlig på. Alle de tre selvutnevnte lekkerbiskene måtte også ned til vannkanten (for å sjekke sveisen..?) før de kunne jobbe videre. Bowski gjorde derimot en flott profil, men også han måtte uti vannet en tur for å kjøle seg ned.

Da det var ett minutt igjen, fikk hele laget lov til å løpe ut for å finne dummies, og vi spurtet rundt det vi maktet. Emil fant en siste dummy i det det var 10 sekunder igjen, og vi fikk det SVÆRT travelt med å komme oss over startstreken, for å få dummyen tellende. Men hva skjedde? Elisabeth måtte selvfølgelig ta naturen nærmere i ettersyn, og stupte så lang hun var nede i myra. Tenker det var noen som fikk seg en god latter..! Jeg priser meg lykkelig over at det var en del vegetasjon mellom meg og vår trofaste fotograf Henrik ;)

Ved premieutdelingen ble vinnelaget utropt: Joker nord O`ned , med ekvipasjene
VID Bright Bounty av Heliomar "Bounty" (fører: Tone Noem),
Lauvstuas Bluestar Shanty "Shanty" (fører: Anne-Lise Holthe),
Lauvstuas Miss Ki-Mi "Ki-Mi" (fører: Cicilie Knutsen) og
Blueberry Sweet Zorika "Zorika" (fører: Mariann Kårikstad).
GRATULERER!!!

Da er det vel også på sin plass og utrope Trondheimsgutta som en god nummer to, og vinnere av tittelen "Beste regionslag" og dermed den gullforgylte vandrerpokalen!
Laget besto av:
Sunlit Be Bowski Janjatz "Bowski" (fører: Hans Richard Bratbakk),
Vildandens Humle af Tingcha "Remus" (fører: Johanna Järnegren),
Agrosofens Fandango "Rival" (fører: Jannike Holm) og
Søkkjelias Turbo Emil "Emil" (fører Elisabeth Stene).

På tredje plass kom M`n M med
VID New Energy av Heliomar "Matrix" (fører: Leiv Helge Grove),
Just Persefone av Heliomar "Mi" (fører: Toen Noem),
Shaggy Tollers Dancing O`Connor "Mister" (fører: Cicilie Knutsen) og
Lauvstuas Mascot Keehnu "Mascot" (fører: Eivind Holthe).

Fjerdeplassen kapret Underducks med
Lill`charm-tollers Chanel Quara "Chanel" (fører: Nina Nilsen),
Sunlit O`Malleys Zamzam Jann "Shadow" (fører: Leiv Helge Grove),
Lauvstuas Snowdrop Zairah "Zairah" (fører: Astrid Willersrud) og
Awantheas Troja "Troja" (fører: Marit Eide)!

GRATULERER TIL DERE ALLE SAMMEN!

Det ble også utdelt en rekke priser for morsomme og imponerende prestasjoner (for mange til å ramse opp her, siden vi ikke sitter med fasiten for hånden), som blir å finne på Trøndertollernes hjemmeside sammen med flere bilder om kort tid.

Vi vil samtidig takke dommer Marie Israelsson, som hadde tatt seg tid til å komme til regntunge Trøndelag for å dømme våre relativt uerfarne ekvipasjer, og for ikke å glemme alle våre funksjonærer som vi gleder oss til å se konkurrere for fullt neste år!

Vårt inntrykk er at alle (både hunder og eiere) hadde en fantastisk helg, og vi tar selvfølgelig mer enn gjerne imot hilsninger og tilbakemeldinger på helgen! Det har vært kjempegøy å møte dere alle ansikt til ansikt, og det hadde vært trivelig å dumpe inn i hverandre før neste års Tollerlagkamp går av stabelen på Østlandet!

...og til de som var litt sent ute med å handle: vi har fortsatt noen eksemplarer igjen av det snart legendariske klenodiet "Tollerlagkamp 2007" caps`en...!!

Brains & beauty

Dagene hyler av sted, og vi er stadig i farta.
Vi trener mot lagkamp og årets, for vår del, nest siste jaktprøve førstkommende søndag. Ved siste jakttrening med NLM-deltagerne virket Emil litt daff og dau i forhold til jakta, og av frykt for at han skal bli "fed up" trener vi heller lite fram mot konkurransene, mens våre lagkamerater ligger i hardtrening.
Ved de siste treningene nå har Emil jobbet alldeles supert, og jeg velger å tro at vi gjør det som er riktig for han ved ikke å overtrene.

Ved siste trening ble desverre Emil utsatt for flere kjedelige hendelser.
Han hadde akkurat gjort et fantastisk markeringsarbeid, og skulle inn til meg for å avlevere da han plutselig ble angrepet av jordveps, og fikk seg flere stikk. Han hylte ikke, men det var tydelig ubehagelig og kom overraskende på han. Håper bare nå at han ikke forbinder øvelsen og meg med disse stikkene...
Som om ikke det var nok fikk han senere juling av en annen firfoting, hvor høyre øre fikk kraftig medfart, og hovnet opp. Stakkars, det ble i meste av utfordringer denne kvelden - veldig ufortjent - i og med at han hadde jobbet så bra. Men det går raskt over ser det ut til.

I helga var vi på utstilling på Steinkjer. Jeg var på forhånd litt i tvil om vi skulle stille, fordi Emil helst ikke ville at vi skulle ta i øret hans i dagene før, og det hadde vært kjedelig om denne oversosiale skapningen plutselig skulle finne på å trekke seg for dommeren pga. det. Men Emil var blitt god som ny til lørdag, og ble stilt med ett nappet øre, og ett med litt fussete pels på...!
Vi hadde selvfølgelig badet Emil for nært opp mot utstillingsdagen, slik at pelsen på baken sto litt i hytt og gevær, og det ble han nok straffet litt for. Dommeren mente han var avfallende i krysset, og jeg må nok si meg enig i at det ser slik ut :) Men hun kunne jo ha kjent ordentlig etter da...!
Uansett; Emil fikk 1. premie og vant den ensomme bruksklassen, og det er vi da fornøyde med!

Gratulerer til Decoy (Highland Fling av Heliomar) som ble tildelt BIR valp, og Ricci (Nina Ricci av Heliomar) for en flott BIM-plassering.
Det var også første gang i ringen for Alfred (Digby Tollers Pimento), og Wenche gjorde en toppers innsats i ringen med han. Det ble 2. beste hannhundvalp denne gangen, men vi vet jo han er nydelig uansett hva dommerne måtte mene ;)
Og - for ikke å glemme: Trond og Pomba innhentet en super 7. plass på unghundderby i jakt i helga! Vi er stolte av å trene sammen med dere, kompisar!

Og til slutt en liten påminnelse: Jeg har sett at det finnes de som tror det er fritt fram med å forsyne seg av bildene på siden - det stemmer IKKE! Vi låner gjerne ut bilder, men da etter avtale. Det er ganske krevende (men utrolig gøy!) å gå rundt med fotoapparatet alle steder, gjerne samtidig med at man skal trene egen hund, og det er en ganske enkel løsning for andre hundeinteresserte og klubber å "tyvlåne" bildene til egne nettsider. Håper på forståelse for dette. Ta kontakt hvis det er bilder dere ønsker å bruke, og husk å skrive HVEM SOM EIER BILDENE hvis de publiseres andre steder. Takker!

Andejakt i praksis

Da har vi stadfestet nok en realitet: Tolleren kan faktisk brukes i praktisk jakt!

Fredag ettermiddag fant vi ut at vi skulle prøve lykken på andejakt i Sokna like ved der vi bor. Emil ante nok at det skulle skje noe spennende, for han var rimelig ivrig da vi gjorde forsøk på å snike oss ned til elva. Etter en alvorsprat ble vi imidlertid enige om å samarbeide, og vi kom oss fram til elva og i skjul uten de helt store bruduljene.

Det varte å rakk i vel èn time før det begynte å bli liv på elva, og endene landet èn etter èn
- de fleste utenfor skuddhold. Emil forholdte seg rolig og var taus gjennom hele ventetiden.
En medspillende faktor til det, var nok at han ante ikke at vi var ute på "oppdrag" før skuddet gikk. DA ble det imidlertid fart i han, og vi måtte bruke litt tid på å samle oss før forsøk på apportering. Ingen piping, men litt lett forvirring. Emil hadde sittet i skjul da skuddet gikk, og fikk derfor ikke med seg hvor anda landet. Etter litt om og men fikk han satt seg ved fot, og ble sendt ut på dirigering. Han fikk ferten, og strenet ut mot anda.
Litt skeptisk måtte han ta noen ekstra runder rundt den, før han skjønte at denne "tingen" virkelig var død, og tok den med seg inn til land. Flink gutt! Storfornøyde vi tobeinte da, som slapp å bli våte...

Etter suksessen hadde vi planer om å jakte mer i løpet av helga. Været satte imidlertid en stopper for planene, da vi lørdag morgen våknet opp med et brak i det taket og pipa ble revet av huset..!
Likevel dro jeg og Emil på jakttrening på søndag, mens mannen i huset var hjemme og passet huset i regnet. Man kan jo ikke la sånne "småting" komme i veien for treningen!

Emils kritikk fra søndagens jaktprøve er lagt ut her!

Emil gjorde en flott prestasjon på jaktprøve i helgen
og ble GRUPPEVINNER med 1. premie og opprykk til AK!!

Jaktprøve på Haslemoen

Helga var denne gangen dedikert jaktprøve med Emil, og fredag kveld var vi igjen tilbake på stedet hvor vi sist hadde blitt kraftig degradert av en viss dommer..! Mange kjente fjes, og mye jaktprat preget kvelden før vi fant det for godt å finne senga på kaserna.

Lørdag møtte 54 (!) mer eller mindre spente ekvipasjer opp i begynnerklassen, og vi fikk startnummer nokså langt ut i rekka (som vanlig). Ingen nerver å spore hos undertegnede denne gangen heller. Hurra!! Har funnet ut at det ikke står om liv når det kommer til prøver, og da blir det straks mye morsommere for både hund og eier ser det ut til.
Vi fikk raskt høre at mange hunder trøblet fælt på feltet. Luringene av noen dommere hadde lagt en stor fristelse i form av et dik med vann mellom standplass hvor vi skulle sende ut hundene fra, og selve feltet. Retrievere er ikke spesielt kjent for å være motstandere av vann, og mange hunder falt for fristelsen til å ta seg et forfriskende bad. De ble hengende ved vannet, og det ble deretter vanskelig å få sendt de ut over diket.

Det ble vår tur, og Emil gjorde en bra innsats på første moment: 2 x enkeltmarkering og fremadsending. Enkeltmarkeringene var i grei lengde, men hundene måtte for en stor del gjøre et lite søk i nedfallsområdet pga. mangel på vind og fert. Emil søkte bra og holdt seg fint i området, og kom susende inn med dummyene.
Dirigeringen gikk fint, med supert linjetag og Emil kom rett på dummyen.
Moment to var tre vannmarkeringer, hvorav èn dummy landet i sivet. Bra vannapportering, men to avleveringer var i mine øyne for dårlige. Dommeren mente derimot de var helt OK. Dummyen i sivet hadde vi også fått høre var problematisk, men Emil søkte godt, fant den og avleverte fint.
Moment tre var det berømte feltsøket, og jeg hadde mine mistanker om at dette faktisk kunne gå bra, siden Emil hadde vist så gode tendenser på de andre øvelsene. Og det gikk over all forventning. Søket gikk så det suste, og innkomst og avleveringer var bare flottings! Emil kom imidlertid ute av syne på søk etter den siste dummyen, og en observatør mente å ha sett at han løp etter en fugl... Ikke vet jeg, men jeg så aldri noen fugl i feltet. En ting er i hvertfall sikkert: det måtte ha vært en tøff skapning som oppholdte seg i et felt med 54 hunder og skudd flere ganger i minuttet..!
Uansett: jeg var kjempefornøyd og visste at det hadde gått bra. Men pga. "småfeil" så jeg ikke for meg annet enn 2. premie.

Under premieutdelingen ble bunken med dommerkritikker tynnere og tynnere, og jeg tenkte en stund at "jaha, nå har de forlagt kritikken min". Typisk meg at et eller annet sånt skjer. Men så sto dommeren igjen med kun ett ark, og leste opp katalognummeret til den hunden han annonserte hadde gjort dagens beste jobb i gruppa - og det var Emil! Den lille tullekoppen min, hadde glimret til og rasket med seg (nesten) hele konkurransen, og fikk 1. premie med opprykk til åpen klasse!
Det var ikke fritt for at det nesten dukket opp en tåre i øyekroken. Med tanke på hva som hendte under NLM, kom denne utnevnelsen som et svært kjærkomment plaster på såret. Mange gratulanter hadde også fått med seg seansen under NLM, og mente dette var fortjent. Tusen takk til dere alle sammen!! Det betyr masse for oss.

Søndag stilte vi til ny prøve, fortsatt i begynnerklassen, men uten de helt store planene.
Vi hadde jo allerede fått opprykk, og tok det hele med ro.
Vi fikk imidlertid brukt prøven til å teste ut hva Emil kan utføre selvstendig, og hvilke oppgaver han trenger mer støtte på. Konklusjonen ble vel at jeg generelt hjelper han altfor mye, og skal nå etter gode tips og råd fra Torbjørn, gradvis plukke bort den overrepresenterte "støtten" min, som til tider kan se ut til å virke mot sin hensikt.
Vi endte med 3. premie i dag, pga at Emil ble svært forstyrret av skudd og vannmarkeringer fra laget som holdt til like ved. Men da vet vi i allefall at vi trenger å trene på apportering og søk med forstyrrende elementer. Og for de som tror vi er skuffet over en 3. premie: på ingen måte! Nå sitter vi inne med hele skalaen av premieringer! Fra 0 til 1 premie!
Cecilies tollerjente, Tjorven, gjorde også en flott innsats på søndag, og hanket inn en flott 3. premie! Gratulerer til dere! Vi gleder oss til å møte dere ved neste jaktprøve, og da vil jeg se en Gumman i aksjon uten løpetid, Anne!

Det ble en produktiv og overraskende bra helg for oss med to flotte premieringer. Med tanke på at Emil har trent jakt i et halvt år, så hadde jeg aldri sett for meg at han skulle få til så mye bra i løpet av denne sesongen. Også ser det da virkelig ut til at tolleren kan gjøre det godt i jakt også, eller hur..?

Emil ble tildelt HP som kun 10 hunder oppnådde i
hans klasse på Tollarspecialen i Sverige!

Tollerspesialen

Forrige uke gikk som en røyk, med stort preg av hunderelaterte aktiviteter.
Tirsdag trente vi jakt med Trond, Pomba og Sviffer, og Emil gjorde en meget bra profil med mye godt arbeid. Onsdag møtte vi Heidi og Frida, men da var gutten heller rotete igjen... Mon tro hva som skal til for å oppnå jevne prestasjoner med han?

Torsdag morgen var vi imidlertid klar for å sette kursen mot Sverige og årets Tollarspecial!
Jeg og Emil kjørte i følge med Håkon, Wenche og Alfred. Kjempefint med selskap på veien, for det ble da noen mil å kjøre.
Fredag var det klart for working test, men helt uten nerver for en gangs skyld! Dette var jo bare gøy! Når vel 300 tollere er samlet på et og samme sted, kan man ikke annet enn å bli fasinert av alle de ulike individene rundt omkring. Tolleren er som kjent en fint lite ensartet rase, og på specialen kunne vi få sett alle varianter.

Emils prestasjoner kan vel ikke sies å være mer enn drøyt middels bra i forhold til poengsum (54/100), men jeg synes han gjorde en svært bra jobb på 3 av 5 poster, og er egentlig bittelitt fornøyd likevel. Det merkelige var at på vår nest siste post, hvor dommeren uttalte at Emil hadde dagens beste opptreden (!) fikk han bare 7 av 20 poeng... Besynderlig, men greit...
Det var jo bare en uoffisiell prøve, da.

Etter endt test, overvar vi agility og lydighet, uten å delta selv. Må si jeg gjerne skulle ha meldt på lydighet, da jeg så at programmet ikke var så annerledes enn her til lands, men det tar vi igjen til neste år! Stort grattis til Ducksisters, som gjorde en flott profil med Gumman og Tjorven på lydigheten, og som dessuten klarte å kvalifisere seg til jaktprøven!

Lørdag var det dags for jaktprøve, og vi ble værende å se på "mästerklassen". Imponerende godt arbeid av - ja, tenk det: tollere!! Så ser man det, rasen kan visst brukes på jakt likevel..!

Søndag var viet utstilling, og jeg tok livet med stor ro. (Hvor har egentlig disse nervene tatt veien..?) Det viste seg at det ikke var noen 1., 2. eller 3. premiering, men kun HP til de som kunne komme videre til konkurransebedømning. Ingen forhåpninger om å komme med videre altså, med fullt av allskens premierte hunder med championtitler som konkurrenter.
Turen vår kom, og vi løp rundt og hadde det gøy. Emil viste seg fra sin beste side (hadde nesten FOR god kontakt), og hva skjer? Ringsekretæren holder opp en lilla HP-rosett og sier vi skal inn igjen senere?!? Ekstatisk blir et lite dekkende ord for hva jeg følte akkurat da. Var det mulig? Min pinglete lille hårløse hund slo flere championer?? Okey! Vi trengte for min del ikke å gå inn i ringen igjen for å konkurrere om beste hannhundtittel. Vi hadde vunnet alt vi kunne vinne i mine øyne. Emil ble ikke plassert videre heller, men kom på mellom 6.-10. plass, og det er heeelt i orden!! Superfornøyd jeg! Emils kritikk kan du lese her.

Resten av dagen satt vi stort sett i hver vår fluktstol alle sammen (jeg satt for det meste på en sky...), og kikket på hundene som ble premiert med alle tenkelige titler.
På ettermiddagen fikk jeg slå følge med Johanna, Henrik og Remus som fartet mellom specialen og Remus sin utvalgte, Sida, som skulle pares i disse tider. Kvelden ble svært vellykket, og vi får håpe det ender i mange sunne og friske valpiser!

Nå står jaktprøve på Haslemoen for tur til helgen, og vi krysser fingrene for at både jeg og Emil har lært noe etter specialen!

Brukshundkurs og bærtyveri

Sommerferien er for vår del vel overstått, men hvem kunne vel ha kalt denne perioden for "ferie"?
Uka på Østlie Hundesenter var fantastisk lærerik. Hovedøvelsen vi hadde valgt innenfor bruks var rundering.
Øvelsen er som følger: en person ligger gjemt et sted i skogen, og denne skal hunden finne. Du går selv langs en sti eller lignende, og sender hunden vekselvis ut på høyre og venstre side av stien. Hunden skal søke utover i minst 50 meter, og komme tilbake til fører, som under hundens søk har beveget seg ca. 20 meter lengre fram på stien. Slik får man fine "slag", hvor hunden får mulighet til å søke gjennom et større område.
Når hunden så finner personen(e), skal han markere dette for fører ved å plukke et såkalt bringkobbel som han under hele øvelsen bærer som et løstsittende halsbånd, og komme tilbake til føreren. Føreren fester en enkel line til hunden, og følger hunden ut til personen han har funnet. Enkelt? Niks...

Emil hadde gått et helgekurs før, men hvor langt i øvelsen rekker man å komme på to dager..?
Vi begynte med mye påvirkning et par slag, før det ble klart at Emil såvisst fårsto hva dette gikk ut på. I rakettfart raste han ut til figurantene, og ble belønnet med lek og godbiter.
Vi prøvde oss på tomslag, som også gikk bra, og Emil lot seg fint sende ut igjen. Topp motivert, og herlig å se at hunden stortrives med arbeidet!
Etter hvert fikk vi også innført meldingsbiten (enda kun med løsbitt), og det er jeg superfornøyd med!! Før vi begynte på uka hadde jeg ikke våget å håpe på at vi skulle komme så langt i øvelsen, men ser man det...!

Under lydighetsbiten av kurset fikk vi selv velge tema som vi ønsket hjelp med. Emil fikk innføring i budføring, som vi heller ikke har prøvd før (skikkelige treginger vi da!), og med god hjelp av pipedyr gikk dette fin-fint. Både Emil og Remus var tidvis noe sløve med å holde fast bittet i runderingsøvelsen, og vi tollereiere fikk noen supre tips av Terje om hvordan vi kunne få meldingsbiten til å sitte bedre. Med kamplek og heftig pipedyrbruk så vi straks en klar forbedring.

Men det var så visst ikke bare hundene som skulle til pers på lydighetsbanen. Også vi førere fikk passet kraftig påskrevet, og utropet "NEI!" hørtes til stadighet fra Terjes lenestol på appellbanen, og da var det myntet på oss tobente.
Det er skummelt å innse hvor tvetydig man kan være i språk og oppførsel overfor hunden, men det er jo nesten så man kan bli religiøs av åpenbaringene man får når det omsider påpekes av en ærlig person (les: Terje Østlie)!
Det er ikke så merkelig allikevel at hunden bare tidvis gjør det du krever, når du gir så tvetydige signaler at han halve tiden ikke forstår hva det er du egentlig vil...
Det var utrolig mye å lære og å ta med seg videre i løpet av uka, men det jeg er mest takknemlig for er Terjes evne til å lære meg å sette krav til Emil, og å gjøre et klart skille på hva som er tilatt og hva som ikke er det. Jeg ser store framskritt allerede: Emil jobber nå bedre SAMMEN med meg, i stedet for å avbryte en øvelse for å tilfredsstille seg selv på eget initiativ. La oss håpe at Emils store markeringstrang fordufter i nær framtid!

I løpet av oppholdet på Elverum, fikk vi tid til å besøke Inger Helene og Tika. Emil ble helt forgapt i denne vakre tollerfrøkenen, og det så ikke ut til at Tika hadde noe i mot kurtiseringen heller :) Kjempetrivelig kveld! Ta for all del kontakt neste gang dere er på disse trakter også, Inger Helene!

I dagene etter kurset fant vi det lurest å legge treningen på hylla for en stund.
Emil koste seg og nøt late dager på fjellturer og på hytta, hvor mye bading og bærplukking sto på menyen. Man fikk raskt erfare at det å ha med Emil på bærtur ikke nødvendigvis er så enkelt.
Som den bær-o-holikeren han er skal han alltid spise bær akkurat der jeg har sett meg ut et egnet sted å plukke på, og stikker av med de største og fineste bærene. Utilgivelig... og derfor best å forebygge for å unngå eventuelle konfrontasjoner...
Emil fikk trene på dekk og bli mens mamsen hoppet fra tue til tue og plukket fristende molt og blåbær. Flink gutt!

Fisketurene var også en utfordring, for hvilken toller kan vel motstå sluker og dupper som kastes innbydende ut i vannet? Godt var det at vi hadde tjoret fast gutten i et solid tre, for ellers hadde han nok sett noe piercet ut i tunge og lepper. Men stille, ja det var han!
Stort sett...

Foruten jakttrening med treningskompisene fra NLM (jepp, nå har vi fått blod på tann!), har vi gått litt blodspor. Det ser ut til at Emil har funnet tilbake til gamle takter, og det lover godt.
I går hadde vi besøk av Alfred og Wenche, og trente bruksspor sammen.
Alfred har vokst seg stor, men er en like stor hjerteknuser som før! Og hvilken reser på spor! Det lille knøttet på 5mnd. (grattis med dagen i går!!!) gjør sporoppsøk, og gyver løs på sporet i all slags uframkommelig terreng! Jeg er imponert!
Emil hadde også en nokså god dag. Sist vi gikk bruksspor, det var vel i vår mens snøen enda lå hist og her, slo han fælt i sporet og tygde i stykker alle pinnene. Motivasjonen sprengte skalaen også nå, men han slo mindre og tygde bare såvidt i stykker en halv pinne! Bra det vel..?
Eller bedre i allefall ;o)
Etter endt leksjon fikk hundene springe løse, rase fra seg og leke sammen. Wenche og jeg var nokså enige i at det å stå å se på to hunder som har det gøy sammen er noe av det beste som finnes!

Dagene som kommer skal vi nok bruke til dirigering og markeringer, med tanke på working testen på Tollarspecialen i Sverige neste helg. Ingen forhåpninger, men stooore planer om å ha det gøy!